I fagfornyelsen (Utdanningsdirektoratet, 2020) er Naturvitenskapelig praksiser og tenkemåter (NPT) fremhevet som et kjerneelement i læreplanen for naturfag, men den videre beskrivelsen av kjerneelementet er uklar og lite utfyllende. Ifølge Haug et al. (2021) gir «beskrivelsen av kjerneelementet lite støtte til lærere om hva NPT egentlig innebærer» (p. 296). Samtidig viser sammendrag av internasjonal forskning at det er stor variasjon i hvordan naturvitenskapelige praksiser forstås, blant både lærere og forskere, og ikke minst er det stor variasjon i hvordan de implementeres i skolen (Rönnebeck et al., 2016). Haug et al. (2021) etterlyser et tolkningsfellesskap om hva det vil si å arbeide med NPT i lærerutdanning og skole, og vi ønsker å komme med et bidrag ved å foreslå en praksisnær og dynamisk verktøy som kan brukes av naturfaglærere.
Verktøyet er resultatet av et samarbeid mellom naturfagmiljøet i lærerutdanningen på UiA, lærerstudenter og en naturfaglærer på mellomtrinnet på barneskolen. Basert på innsikt i ulike fagdisipliner og vår samlede erfaring fra skole og lærerutdanning har vi utviklet et verktøy som bygger videre på praksisene som Haug et al. (2021) beskriver og utdyper i sin artikkel. Haug et al. (2021) beskriver følgende sentrale naturvitenskapelige praksiser: 1) formulere spørsmål som kan undersøkes, 2) samle og bearbeide data, 3) lage forklaring, 4) bruke og lage modeller, 5) utføre informasjonssøk og kildekritikk, 6) argumentere, 7) gjøre etiske vurderinger og 8) formidle. Videre bygger UTFORSK-verktøyet på en forståelse av naturvitenskapelige praksiser som mangfoldige og dynamiske (se blant annet Irzik & Nola, 2010, 2014). Verktøyet legger spesielt vekt på å konkretisere hvilke ferdigheter som må øves i undervisningen. Utviklingen av verktøyet er en pågående prosess, og som en del av lærerutdanningen involverer vi studenter i både utvikling, utprøving og formidling.
Resultatet er en praksisnært verktøy som har som mål både å tydeliggjøre og nyansere naturvitenskapelige praksiser og tenkemåter, og som også kan få frem hvordan de ulike fagdisiplinene er like og ulike. Ferdighetene som er fremhevet i UTFORSK-verktøyet er ferdigheter som må øves for å utvikle forståelse for de mer overordnete praksisene. For eksempel vil det å kunne observere, beskrive, systematisere, eller telle og måle være en del av den mer overordnete praksisen Samle og bearbeide data, mens det å analysere data, beskrive matematisk, bruke kilder eller forklare kan være en del av den mer overordnete praksisen Lage forklaringer (jfr. Haug et al., 2021). Gjennom de ulike øvelsene vi har beskrevet ønsker vi å demonstrere hvordan slike ferdigheter kan øves og hvordan de henger sammen med hverandre. Ferdighetene settes også inn i en større sammenheng som sier noe om hvilke formål og verdier undersøkelsen bygger på, hvilke metoder og prinsipper som ligger til grunn og hvilke(t) naturvitenskapelig produkt vi skal frem til. Det blir en undersøkelse og praktisering av naturvitenskapelige praksiser fra øvelse til øvelse, i stedet for en vektlegging av definisjoner. Vi ønsker å vise gjennom nøye utvalgte øvelser hvordan ferdighetene kan øves og gjennom dette hvordan arbeid med naturvitenskapelige praksiser kan gjennomføres i naturfagundervisningen i skolen.
Øvelsene vi har beskrevet omhandler i hovedsak naturvitenskap som en måte å få kunnskap på (epistemisk system). I arbeidet med NPT er det viktig også å anerkjenne naturvitenskapens sosiale og historiske dimensjoner for å få en helhetlig forståelse av naturvitenskapens egenart, eller det som kalles Nature of Science (NOS) på engelsk. Denne dimensjonen er foreløpig ikke inkludert i de øvelsene vi har presentert, men kan og bør jobbes med ved siden av disse øvelsene. På lengre sikt ønsker vi å inkludere øvelser som tar utgangspunkt i historiske case. Slike øvelser kan vise hvordan naturvitenskapelig kunnskap utvikles som en del av både historiske, sosiale og personlige prosesser.
Forfatter: Anne Lien (sist redigert 27.11.2023)
Referanser
Haug, B. S., Sørborg, Ø., Mork, S. M., & Frøyland, M. (2021). Naturvitenskapelige praksiser og tenkemåter – på vei mot et tolkningsfellesskap (Scientific practices– towards a common understanding). NorDina, 17(3). https://doi.org/10.5617/nordina.8360
Irzik, G., & Nola, R. (2010, 07/01). A Family Resemblance Approach to the Nature of Science for Science Education. Science & Education, 20, 591-607. https://doi.org/10.1007/s11191-010-9293-4
Irzik, G., & Nola, R. (2014). New Directions for Nature of Science Research. In M. R. Matthews (Ed.), International Handbook of Research in History, Philosophy and Science Teaching (pp. 999-1021). Springer Netherlands. https://doi.org/10.1007/978-94-007-7654-8_30
Rönnebeck, S., Bernholt, S., & Ropohl, M. (2016, 08/01). Searching for a common ground – A literature review of empirical research on scientific inquiry activities. Studies in Science Education, 52, 1-37. https://doi.org/10.1080/03057267.2016.1206351
Utdanningsdirektoratet. (2020). Fagfornyelsen. https://www.udir.no/laring-og-trivsel/lareplanverket/fagfornyelsen/